Livsmestring og helse

”Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen” (Rammeplanen 2017, s. 11)

Vi har et overordnet prinsipp vi jobber etter i vår barnehage – barns beste.

I dette ligger opplevelse av livsglede, fellesskap, mestring, følelsen av egenverd og god helse. Barnehagen er en viktig del av barns livsmestring. Dette handler om å utvikle seg som individ, fungere i gruppe og i samspill med andre. Dette er grunnleggende elementer for utvikling av sosial kompetanse. Vi observerer og skaffer oss oversikt over hva som rører seg i barnegruppa til enhver tid. Ved å samtale med barna, delta i lek og være gode rollemodeller vil vi være aktive i forhold til barnas sosialiseringsprosess. Barna skal gjennom hele barnehageåret lære om sosiale regler, ta og opprettholde kontakt med andre, vise hensyn og kunne sette seg inn i andres situasjon – utvikle empati. Vi vil styrke barns selvfølelse gjennom å anerkjenne barnets styrker og ferdigheter. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser og får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser, setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser.

Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging mot mobbing. Gjennom vårt hovedfokus på livsmestring og helse forebygger vi aktivt mobbing. Se handlingsplan mot mobbing.

Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold- og seksuelle overgrep og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages.

Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet (barnehagelovens paragraf 2).

  

SOSIAL KOMPETANSE OG VENNSKAP

”Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre, og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill”

(Rammeplanen 2017, s.  22)

 

Barn er sosiale helt fra fødselen, og de kommuniserer med voksne og hverandre både gjennom kroppslige og språklige handlinger.

 

Å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner er sentralt for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og deltaker i samspill med andre barn. 

 

Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres.

Barn utvikler sosial kompetanse først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre. 

 

I tillegg til det uformelle samspillet arbeider vi i Regnbuen med det formelle samspillet. 

Vi har samtaler med barna ved forskjellige samlingspunkt gjennom dagen, og vi gjennomfører barneintervju for de eldste barna i storklubben. 

Å sette ord på tanker og følelser og gi de erfaringer med å ta ordet og hevde egne meninger, samtidig lytte til andre, gir de en mulighet til å se en sak fra flere sider og evne til å leve seg inn i andres situasjon. Dette samspillet bidrar til å kunne hevde seg selv og ha egne meninger, ta initiativ og bli med på lek og samtaler og samtidig våge å stå imot gruppepress. 

 

Bildebøker og eventyr  åpner også for tanker og samtaler om følelser, medfølelse og ulike handlingsalternativ. Gjennom dramatisering og lek, deltar de i samspill med flere samtidig og får mulighet til å komme nær ulike følelser knyttet til roller og situasjoner.

 

FELLESSKAP

“I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydingsfulle for fellesskap og å være i positivt samspill med barn og voksne” (Rammeplanen 2017, s. 23).

 

Vi har fokus på fellesskap på tvers av avdelinger gjennom lek, ukentlige felles samlinger og ulike markeringer av merkedager gjennom året. Se barnehagens årshjul.

Våre måltider bidrar til fellesskap der vi sitter sammen rundt bordet, spiser og prater.

Vi har samlinger med variert innhold som sang, samtale, eventyr og eksperiment. Dette samt turer og andre sosiale sammenkomster styrker også fellesskapet. 

 

Vi vil skape en atmosfære for godt hverdagsliv med plass til alle, hvor en vennlig og inkluderende stemning bygges.

 

LEK

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes” (Rammenplanen 2017 s. 20).

 

Lek er grunnlaget for barnets sosiale og emosjonelle utvikling, og voksnes tilrettelegging for barns lek og vennskap er helt avgjørende for livsmestring og helse. Tydelige, varme og tilstedeværende voksne som selv opplever trivsel og mestring er gode rollemodeller for barna.

 

Hos oss skal hverdagen preges av barnas lek. Leken skal ha stor plass. Her opplever barnet glede og mestringog vianser leken som den viktigste læringsformen for barna. Leken har mange uttrykk og fører til forståelse på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet.  Den legger grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Her vil barnet lære å sette grenser, bli kjent med seg selv og andre. Vi setter av god tid til leken og skaper et godt miljø som innbyr til ulike typer lek. Flere av våre rom er fleksibelt innredet med tanke på behovet for at disse må endres i takt med hva barna er opptatt av.

 

Vi vil være tilgjengelig for barna, støttende, inspirerende og oppmuntrende i forhold til leken. Vi skal forstå hvordan den påvirker samspillet i gruppa og være aktiv i forhold til endringer som må til for å skape en god lekatmosfære. Dette vil danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringer og opplevelser av å mestre samspillet med andre barn.I lekenetableresvennskap.

 

FYSISK AKTIVITET

”Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger” (Rammeplanen 2018, s. 49).

 

Barn er kroppslige i sin væremåte og fysisk aktivitet er en naturlig del av hverdagen deres, og har stor betydning for helse og trivsel.

Aktivitet henger nøye sammen med barns fysiske og psykiske helse og livsmestring. All bevegelse både inne og ute som et barn utfører i løpet av dagen gir grunnlag for både motorisk utvikling og motorisk læring. I fysisk lek samarbeider de og hjelper hverandre og de opplever mestring. I aktiviteter som klatring og balansering utforsker barna egne grenser.

Vi organiserer hverdagen slik at det er en veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider. Dette bidrar til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvil

 

KOSTHOLD

”Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur” (Rammeplanen 2017, s. 49).

Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet. For barn er ernæring sammen med fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling, men også for å ha overskudd til lek og læring. 

Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas totale kosthold. Maten i barnehagen er derfor av stor betydning for barns utvikling og helse. Vår fagutdannete kokk har kunnskap om barn og kosthold og organisering av måltidene. Gode rammer rundt måltidene er viktig for å gi barna gode måltidsopplevelser og kan påvirke hvor mye mat barnet får i seg. 

Hos oss har vi ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag og det settes av god tid.Vi serverer havregrøt for de barna som ikke har spist frokost hjemme.

De ansatte tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna.                          

Maten varieres over tid og gir varierte smaksopplevelser. 

Måltidene er satt sammen av mat fra følgende tre grupper: 

  1.     Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. 
  2.     Grønnsaker og frukt/bær
  3.     Fisk og fiskeprodukter, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 

 

Drikke til måltidene er melk og vann. Vann er også tørstedrikk mellom måltidene. 

Vi komposterer matrester og lager egen jord til vår kjøkkenhage. 

Med kokk får personalet mer tid til barna enn tidligere, da all matlaging og servering nå ligger til denne stillingen. Slik blir også matsvinnet minimalt

 

Barna tar del i matlaging i perioder gjennom året.